| Norvég | Magyar |
|---|
| tilkjenner [tilkjente, tilkjent] ige | megítélt, odaítélt megítél, odaítél |
| tiltalte erkjente seg skyldig | a vádlott bűnösnek vallotta magát |
| ubekjent [-, -e] mn | ismeretlen |
| ukjent [-, -e] mn | ismeretlen |
| ukjent gjerningsmann | ismeretlen tettes |
| ukjent omfang | ismeretlen mérték |
| underkjenner [underkjente, underkjent] ige | alábecsül hatályon kívül helyez, megsemmisít, érvénytelenít |
| vedkjenner [vedkjente, vedkjent] ige | beismer, bevall, elismer |
| velkjent [-, -e] mn | hírneves, ismeretes, jól ismert, közismert, neves |
| verdenskjent [-, -e] mn | világhírű |
| vidkjent [-, -e] mn | széles körben ismert |
| æreskjenner [æreskjente, æreskjent] ige | becsmérel |
