Norvég | Magyar |
---|
tilkjenner [tilkjente, tilkjent] ige | megítélt, odaítélt megítél, odaítél |
tiltalte erkjente seg skyldig | a vádlott bűnösnek vallotta magát |
ubekjent [-, -e] mn | ismeretlen |
ukjent [-, -e] mn | ismeretlen |
ukjent gjerningsmann | ismeretlen tettes |
ukjent omfang | ismeretlen mérték |
underkjenner [underkjente, underkjent] ige | alábecsül hatályon kívül helyez, megsemmisít, érvénytelenít |
vedkjenner [vedkjente, vedkjent] ige | beismer, bevall, elismer |
velkjent [-, -e] mn | hírneves, ismeretes, jól ismert, közismert, neves |
verdenskjent [-, -e] mn | világhírű |
vidkjent [-, -e] mn | széles körben ismert |
æreskjenner [æreskjente, æreskjent] ige | becsmérel |