| Norsk | Ungarsk |
|---|
| tilkjenner [tilkjente, tilkjent] vb | megítélt, odaítélt megítél, odaítél |
| tiltalte erkjente seg skyldig | a vádlott bűnösnek vallotta magát |
| ubekjent [-, -e] adj | ismeretlen |
| ukjent [-, -e] adj | ismeretlen |
| ukjent gjerningsmann | ismeretlen tettes |
| ukjent omfang | ismeretlen mérték |
| underkjenner [underkjente, underkjent] vb | alábecsül hatályon kívül helyez, megsemmisít, érvénytelenít |
| vedkjenner [vedkjente, vedkjent] vb | beismer, bevall, elismer |
| velkjent [-, -e] adj | hírneves, ismeretes, jól ismert, közismert, neves |
| verdenskjent [-, -e] adj | világhírű |
| vidkjent [-, -e] adj | széles körben ismert |
| æreskjenner [æreskjente, æreskjent] vb | becsmérel |
