Norvég | Magyar |
---|---|
ære [-n/-ra, -r, -ne] fn | becsület, dicsőség, megbecsülés, megtiszteltetés, tisztelet, tisztesség |
grunn elv | |
grunn * [grunt, grunne] mn | |
grunn- | |
grunn ** [-en, -er, -ene] fn | |
uten grunn | |
solid grunn | |
gyngende grunn | |
god grunn | |
forurenset grunn | |
fast grunn | |
vinner ære | |
grunn til mistanke | |
grunn til at | |
ingen grunn til | |
på grunn av | alapján, amiatt, amiért, folytán, következtében, miatt, minélfogva |
finner grunn til | |
uten gyldig grunn | |
legger til grunn | |
av den grunn | amiatt, amiatt, hogy, avégből, avégett, az okból, azért, ebből az okból, emiatt, ennélfogva, fogva |
gjør ære på | |
av denne grunn | |
av samme grunn | |
helt uten grunn | |
ligger til grunn | |
angir som grunn | |
med god grunn | |
den simple grunn | |
går på grunn | |
av hvilken grunn? | |
oppreiser noens ære | |
tjener hans ære | |
tap av ære | |
grunn til å forutsette | |
på grunn av sykdom | |
på grunn av dette | |
skjellig grunn til mistanke |