Magyar | Norvég |
---|
kimond ige | avsier, sier, uttaler, ytrer |
kimondatlan mn | usagt [-, -e] |
kimondhatatlan mn | ubeskrivelig, usigelig |
kimondhatatlan szenvedés | ubeskrivelige lidelse |
kimondja az igent | han gir sitt ja, han samtykker |
kimondott mn | utpreget, uttalt |
kimondottan hsz | utpreget, uttalt |
kimondták az ítéletet | det ble avsagt dom |
szókimondás fn | frimodighet, klar tale, åpenhjertighet |
szókimondó mn | frimodig, åpenhjertig |
↑