German-English dictionary »

trotteln meaning in English

GermanEnglish
trotteln [trottelte; ist getrottelt] Verb

trot [trotted, trotting, trots]verb
[UK: trɒt] [US: ˈtrɑːt]

vertrotteln [vertrottelte; ist vertrottelt] Verb

vegetate [vegetated, vegetating, vegetates]verb
[UK: ˈve.dʒɪ.teɪt] [US: ˈve.dʒə.ˌtet]