Nederlands-Engels woordenboek »

benoeming betekenis in Engels

NederlandsEngels
benoeming substantief
{f}

assignment [assignments](position)
noun
[UK: ə.ˈsaɪn.mənt] [US: ə.ˈsaɪn.mənt]

een vaste benoeming hebben substantief

tenure(status of having a permanent post)
noun
[UK: ˈte.njʊə(r)] [US: ˈte.njər]

Zoek geschiedenis