finn betyr norsk

Engelsk	Norsk
Finn [Finns] (person from Finland) noun [UK: fɪn] [US: ˈfɪn]	(Bokmål) finlendernoun {m}, finlending {m}, finne {m} (Nynorsk) finlendarnoun {m}, finlending {m}, finne {m}
Finnish [Finnish] (language) noun [UK: ˈfɪ.nɪʃ] [US: ˈfɪ.ˌnɪʃ]	(Bokmål) finsknoun {m} (Nynorsk) finsknoun {m}
Finnish (of Finland) adjective [UK: ˈfɪ.nɪʃ] [US: ˈfɪ.ˌnɪʃ]	(Bokmål) finsk, finlandskadjective (Nynorsk) finsk, finlandskadjective
Finnish (of the Finnish language) adjective [UK: ˈfɪ.nɪʃ] [US: ˈfɪ.ˌnɪʃ]	(Bokmål) finskadjective (Nynorsk) finskadjective
Finnmark (county in Norway) proper noun	(Bokmål) Finnmarkproper noun (Nynorsk) Finnmarkproper noun
Finno-Ugric (of or relating to Finno-Ugric) adjective [UK: fˈɪnəʊˈʌɡrɪk] [US: fˈɪnoʊˈʌɡrɪk]	(Bokmål) finsk-ugriskadjective (Nynorsk) finsk-ugriskadjective

Søkehistorikk