Engelsk-Norsk ordbok »

brittle betyr norsk

EngelskNorsk
brittle [brittler, brittlest] (able to break or snap easily under stress or pressure)
adjective
[UK: ˈbrɪt.l̩]
[US: ˈbrɪt.l̩]

sprø, skjøradjective

brittle (confection of caramelized sugar and nuts)
noun
[UK: ˈbrɪt.l̩]
[US: ˈbrɪt.l̩]

(Bokmål) krokannoun
{m}

(Nynorsk) krokannoun
{m}

brittleness (property)
noun
[UK: ˈbrɪt.l̩]
[US: ˈbrɪt.l̩]

(Bokmål) sprøhetnoun
{m} {f}

Søkehistorikk