Engels-Nederlands woordenboek »

trepidation betekenis in Nederlands

EngelsNederlands
trepidation [trepidations] (fearful state)
noun
[UK: ˌtre.pɪ.ˈdeɪʃ.n̩]
[US: ˌtre.pə.ˈdeɪʃ.n̩]

ongerustheidsubstantief

opwindingsubstantief

Zoek geschiedenis