Engels | Nederlands |
---|---|
settle [settled, settling, settles] (to fix one's dwelling) verb [UK: ˈset.l̩] [US: ˈset.l̩] | settelenwerkwoord vestigenwerkwoord |
settlement [settlements] (newly established colony) noun [UK: ˈsetl.mənt] [US: ˈse.təl.mənt] | nederzettingsubstantief |
settlement agreement (agreement) noun | schikkingsubstantief transactiesubstantief |
settler [settlers] (someone who settles in a new location) noun [UK: ˈset.lə(r)] [US: ˈse.tə.lər] | kolonist [kolonisten]substantief |
resettlement [resettlements] (the transportation of a group of people to a new settlement) noun [UK: ˌriː.ˈsetl.mənt] [US: ri.ˈse.təl.mənt] | hervestigingsubstantief |