Engels-Nederlands woordenboek »

pontiff betekenis in Nederlands

EngelsNederlands
pontiff [pontiffs] (pope)
noun
[UK: ˈpɒn.tɪf]
[US: ˈpɑːn.təf]

hogepriestersubstantief
{m}

paussubstantief
{m}

pontifexsubstantief
{m}

Zoek geschiedenis