Tysk-Norsk ordbok »

widerhall betyr norsk

TyskNorsk
der Widerhall [des Widerhall(e)s; die Widerhalle] Substantiv
m

gjenklangnoun

gjenlydnoun

widerhallen [hallte wider; hat widergehallt] Verb

gjenlydeverb

ljomeverb

↑

Søkehistorikk

    Ordbøker

    Flere kuriositeter