Tysk-Norsk ordbok »

splitter betyr norsk

TyskNorsk
der Splitter [des Splitters; die Splitter] Substantiv
m

bitnoun

flisnoun

splintnoun

splittern [splitterte; hat/ist gesplittert] Verb
v

spintreverb

splitternackt Phrase

splitter nakenadjective

zersplittern [zersplitterte; hat zersplittert] Phrase
v

spintreverb

↑

Søkehistorikk

    Ordbøker

    Flere kuriositeter