Tysk-Norsk ordbok »

schwindel betyr norsk

TyskNorsk
der Schwindel [des Schwindels; —] Substantiv
m

svimmelhetnoun

svindelnoun

Schwindel erregend

svimlende

schwindeln [schwindelte; hat geschwindelt] Verb

skrøneverb

svindleverb

schwindelnd Adjektiv
adj

svimlendeadjective

beschwindeln [beschwindelte; hat beschwindelt] Verb
v

bedraverb

↑

Søkehistorikk

    Ordbøker

    Flere kuriositeter