Tysk-Norsk ordbok »
plage betyr norsk
| Tysk | Norsk |
|---|---|
| die Plage [der Plage; die Plagen] Substantiv f | plagenoun |
| plagen [plagte; hat geplagt] Verb v | bryverb pineverb plageverb |
| die Landplage [der Landplage; die Landplagen] Phrase f | landeplagenoun |
| Tysk | Norsk |
|---|---|
| die Plage [der Plage; die Plagen] Substantiv f | plagenoun |
| plagen [plagte; hat geplagt] Verb v | bryverb pineverb plageverb |
| die Landplage [der Landplage; die Landplagen] Phrase f | landeplagenoun |
