Tysk-Norsk ordbok »
kork betyr norsk
| Tysk | Norsk |
|---|---|
| der Kork [des Korks, des Korkes; die Korke] Substantiv m | korknoun |
| der Korken [des Korkens; die Korken] Substantiv m | korknoun |
| der Korkenzieher [des Korkenziehers; die Korkenzieher] Substantiv m | korketrekkernoun |
| der Kronenkorken [seltener neben: Kronkorken] Substantiv m | ølkorknoun |
| verkorken [verkorkte; hat/ist verkorkt] Phrase | korkeverb |
