Tysk-Norsk ordbok »

klingeln betyr norsk

TyskNorsk
klingeln [klingelte; hat geklingelt] Verb
v

ringeverb

die Klingel [der Klingel; die Klingeln] Substantiv
f

klokkenoun

die Türklingel [der Türklingel; die Türklingeln] Substantiv
f

dørklokkenoun

↑

Søkehistorikk

    Ordbøker

    Flere kuriositeter