buckel betyr norsk

Tysk	Norsk
der Buckel [des Buckels; die Buckel] Substantiv m	pukkelnoun
Buckellachs	pukkellaks
buckeln [buckelte; hat gebuckelt] Verb	bukkeverb
die Buckelpiste [der Buckelpiste; die Buckelpisten] Phrase f	kulebakkenoun
der Buckelwal [des Buckelwal(e)s; die Buckelwale] Substantiv	knølhvalnoun
einen Buckel machen	krumme ryggen

Søkehistorikk