Engelsk-Norsk ordbok »

occasion betyr norsk

EngelskNorsk
occasion [occasioned, occasioning, occasions] (give occasion to)
verb
[UK: əˈk.eɪʒ.n̩]
[US: əˈk.eɪʒ.n̩]

(Bokmål) forårsake, avstedkommeverb

occasionally (from time to time; now and then; once in a while; at infrequent intervals)
adverb
[UK: əˈk.eɪ.ʒə.nə.li]
[US: əˈk.eɪ.ʒə.nə.li]

sporadisk, av og til, nå og daadverb