Deutsch | Norwegisch |
---|---|
der Akkusativ [des Akkusativs; die Akkusative] Substantiv m | akkusativnoun |
aufpassen [passte auf; hat aufgepasst auf +Akkusativ] Verb | passe påverb være oppmerksomverb |
beruhigen [beruhigte; hat beruhigt Akkusativ] Phrase v | beroligeverb staggeverb |
besitzen [besaß; hat besessen Akkusativ] Phrase v | eieverb |
bewältigen [bewältigte; hat bewältigt Akkusativ] Phrase v | klareverb makteverb takleverb |
achten [achtete; hat geachtet für +Akkusativ] Verb v | akteverb vøreverb |
gucken [guckte; hat geguckt Akkusativ] Phrase | kikkeverb titteverb |
heiraten [heiratete; hat geheiratet Akkusativ] Phrase | gifte segverb inngå ekteskapverb |
lernen [lernte; hat gelernt Akkusativ] Verb | leseverb læreverb |
meinen [meinte; hat gemeint Akkusativ] Phrase v | finneverb meneverb synesverb |
singen [sang; hat gesungen Akkusativ] Phrase v | syngeverb |
loswerden [wurde los; ist losgeworden Akkusativ] Verb | bli av medverb |
verdienen [verdiente; hat verdient Akkusativ] Verb v | fortjeneverb tjeneverb |