Norwegisch | Ungarisch |
---|---|
vanlig [-, -e] adj | bevett, elfogadott elterjedt, gyakori, megszokott, rendes, rendszeres, standard, szokott, szokványos, szokásos |
vanlig uttrykk | |
vanlig foreteelse | |
vanlig framgangsmåte | |
vanlig praksis | |
vanlig syn | |
som vanlig | |
ikke vanlig | |
på vanlig måte | |
en vanlig betegnelse | |
til vanlig tid | |
ganske vanlig sak | |
det er vanlig å | |
noe som er vanlig | |
det er ikke vanlig | |
det er en vanlig foreteelse |