Deutsch | Norwegisch |
---|---|
der Korken [des Korkens; die Korken] Substantiv m | korknoun |
der Korkenzieher [des Korkenziehers; die Korkenzieher] Substantiv m | korketrekkernoun |
der Kronenkorken [seltener neben: Kronkorken] Substantiv m | ølkorknoun |
verkorken [verkorkte; hat/ist verkorkt] Phrase | korkeverb |